Du er her:

Ta vare på den slappe gulroten, den kan brukes til så mangt.

Ta vare på den slappe gulroten, den kan brukes til så mangt. (Foto: Istock by Getty Images).

Bruk matvett

Ikke kast den slappe gulrota!

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Her til lands kaster vi ufattelige mengder med fullt spisbar mat. Har vi virkelig så god råd at vi kan tillate oss å bare slenge pengene vi bruker på mat rett på dynga?

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i 2015 bare Sveits som hadde høyere priser på mat og drikke. Allikevel havner altså hver åttende handlepose i søpla her hjemme. Dette utgjør 13 prosent av forbruket vårt, eller 5800 kroner i året i snitt per husholdning. Totalt sett kaster vi nordmenn 217 500 tonn mat i året! Tenk hvor mye deilig buljong og annet snadder man kunne tryllet frem i stedet for å bruke masse energi på å bli kvitt maten – som søppel!

Hvis man i tillegg tar med 134 500 tonnene matavfall fra matindustrien og dagligvarehandelen, ja da er vi oppe i 355 128 tonn mat som går på den norske dynga hvert år. Det er så store mengder at man liksom mister litt oversikten.

Image

I motsetning til hva man skulle tro, viser tallene ovenfor at det er privathusholdningene som står for det største matsvinnet. Det betyr at du som enkeltmenneske spiller en betydelig rolle i det store matsvinnregnskapet. (Kilde: ForMat-prosjektet)


Sigrun heier på snåle grønnsaker!

Hva kan DU gjøre for å bidra?

Selv om tallene viser at det er vi, forbrukerne, som kaster mest mat, er det fort gjort å tenke at den store stygge ulven er matvareindustrien. At de manipulerer oss til å handle de produktene de ønsker å selge. Og at vi ikke har noe ansvar for all maten de i tillegg kaster fordi den ikke har det rette utseendet. Men du kan velge hvilke produkter du ønsker å kjøpe, og du kan velge å si ifra når det er varer du savner, eller varer du mener er uetisk produsert. Du kan også velge å kjøpe den litt krokete gulroten i stedet for å ta den som er helt perfekt, og slik være en motkraft mot kasting av grønnsaker som ikke er pene nok.

Hvordan kaste mindre mat

Mye god mat blir kastet fordi vi har en tendens til å miste litt oversikten over hva som egentlig skjuler seg bak syltetøyglassene i kjøleskapet. Første steg på stigen til mindre matsvinn er derfor – hold orden!

Her er et par tips:

  • Lag et system. For at kaoset ikke skal gjenoppstå etter få dager, kan det lønne seg å lage et system. Ha faste plasser for meieriprodukter, kjøtt, fisk og grønnsaker. Rydd i syltetøyglassene. Hvor mange har du? Kanskje du kan spise deg til litt bedre plass.
  •  Renhold. Sørg for at kjøleskapet er rent, og legg gjerne avispapir i bunn av grønnsaksskuffen – det suger opp evnt. fukt og gir dessuten dine grønne venner et behagelig underlag.
  • Riktig oppbevaring. Mange grønnsaker trives dessuten bedre utenfor kjøleskapet. Har du ikke et spiskammers, kan du oppbevare gulrøtter, kålrot og poteter i et skap eller i en skuff på kjøkkenet. Det samme gjelder løk og hvitløk. Tomater smaker best når de er romtempererte, og tar seg dessuten godt ut på kjøkkenbenken. Da har du i tillegg full oversikt og rekker å spise dem før de blir rynkete. Egg kan fint oppbevares i romtemperatur. Skal du lage aioli eller kaker er det dessuten en fordel at de er tempererte. Honning og hermetikk er også helt unødvendig å ha i kjøleskapet.
  • Få oversikt. Det er altså mye plass å spare på å gå over hva som egentlig trenger å stå kjølig. Og når det er bedre plass, får man lettere oversikt over hva man har. Da unngår man å kjøpe den ekstra boksen med rømme fordi den hjemme hadde gått i dekning bak ketchupflaska.


Snowboardlegende Terje Håkonsen er opptatt av kvalitet og bærekraft.

God planlegging er nøkkelen til god hverdagsmat

Et annet tips til mindre matsvinn er å ligge minst én dag i forkant med middagsplanleggingen. Det er lite som er mer utmattende enn å vandre målløst langs rader av matvarer på butikken etter arbeidstid på jakt etter dagens familiemiddag. Da kan det raskt bli noen kjappe løsninger og innkjøp av ingredienser man hadde fra før. Har man bestemt hva som er morgendagens middag, latt blikket fare over utvalget i kjøleskapet og skrevet ned hva man trenger å handle inn, da har man kontroll. Da gjenstår det bare å svippe innom butikken, velge ut varene målrettet, betale, og så er morgendagens middag i boks.