Du er her:

Demonstranter på klimaforhandlinger i Bonn

Flere tusen mennesker samlet seg nær området der FNs klimatoppmøte skulle gå av stabelen. Foto: Friends of the Earth International.

COP 2017

Oppsummering av klimaforhandlingene i Bonn

FNs klimaforhandlinger i Bonn, Tyskland fra 6.–17. november, har lagt grunnlaget for det viktige klimaåret 2018.

Trump-effekten

Donald Trumps varsel om å trekke USA fra Parisavtalen har ført til en kraftig motreaksjon rundt om i verden. Amerikanske byer og delstater har vært svært synlige og tydelige på at de både fortsetter og forsterker klimainnsatsen. Andre byer og delstater fra hele verden har også kommet med nye initiativer og forpliktelser under forhandlingene.

– Dette har vært byene og delstatenes møte. At disse og andre ikke-statlige aktører gjennomfører egne klimatiltak er svært viktig og en inspirasjon som kan bidra til økt klimainnsats fra landene i forhandlingene, sier Johanne Sæther Houge, rådgiver i Naturvernforbundet og del av Norges forhandlingsdelegasjon.

Økte klimaambisjoner i 2018

Da Parisavtalen ble vedtatt var alle klar over at landenes klimaplaner ikke var i tråd med avtalens ambisjoner om å begrense oppvarmingen til godt under to grader og helst ned mot 1,5 grader. Gjennom en rekke møter i 2018 skal den såkalte Talanoa-dialogen gi konkrete eksempler på hvordan land kan øke sine klimaforpliktelser. Første stasjon for dialogen er Frankrikes klimamøte om klimafinansiering i Paris 12. desember i år. Talanoa-dialogen skal ende med et høynivåmøte under klimaforhandlingene i Polen i desember 2018.

Stortinget har tidligere bedt regjeringen komme med økte klimamål for Norge som en del av denne dialogen.

– Vi har store forventninger til Norges økte klimamål. Norge har alle muligheter til å vise verden at alle må gjøre mer, sier Anders Haug Larsen, rådgiver i Regnskogfondet.

Klimastøtte

2017 har vært et år preget av kraftig uvær. Det har derfor vært spesielt at nettopp Fiji, som første øystat, har ledet årets forhandlinger. Sårbare land har bedt om støtte til å dekke tap og skade fra orkaner, tørke og andre ødeleggelser som følge av global oppvarming.  Rike land har derimot motsatt seg dette kravet. Som kompromiss ble det enighet om å etablere en ny ekspertgruppe for å bringe dette arbeidet videre.

Rike land har tidligere lovet minst 100 milliarder amerikanske dollar i klimastøtte til fattigere land. Mange utviklingsland, særlig afrikanske land, har stått hardt på kravet om bedre informasjon om hvordan den rike del av verden skal nå dette målet. Et sentralt krav har vært informasjon om hvor mye landene skal bidra med de neste par årene.

– Det er vanskelig å få skikkelig oversikt over klimastøtten fra rike til fattigere land. Noe gis som lån, annet som del av bistandsmidlene. Vi har stor forståelse for at verdens fattigste og mest sårbare krever klare forpliktelser fra rike land, sier Johanne Sæther Houge.

Regnskogfondet, Kirkens Nødhjelp, WWF og Forum for utvikling og miljø lanserte før forhandlingene en rapport om Norges internasjonale klimafinansiering. Les rapporten "Counting What Counts – Analysis of Norwegian Climate Finance" her.

Krav til landenes klimaplaner

Klimaplanene som ble meldt inn i forbindelse med Parisavtalen er svært ulike. Det har derfor blitt forhandlet om en veiledning til hva disse klimaplanene skal inneholde og hvordan bidragene skal bokføres og etterleves. Her står landene langt fra hverandre og spørsmålet er i stor grad overført til neste års forhandlinger. Et særlig vanskelig spørsmål har vært i hvilken grad, og hvordan, det skal stilles ulike krav til rike og fattige land.

– Det er viktig å vite at landenes klimaplaner gir faktiske utslippskutt. I tillegg må vi vite at klimainnsatsen er i tråd med menneskerettighetene og sikrer urfolks rettigheter. Dette kan være både dyrt og teknisk vanskelig, noe som gjør at fattige land må få støtte til dette arbeidet, sier Anders Haug Larsen.

Urfolk

Under møtet i Bonn kom partene til enighet om etableringen av egen plattform for urfolk under klimaforhandlingene, noe som gir denne gruppen en tydelig stemme og annerkjennelse. I mange land er urfolk forfulgt og undertrykket, samtidig som de er viktige beskyttere av blant annet regnskogen. Plattformen skal styrke kunnskapen, teknologien og innsatsen til urfolk i deres innsats i møte med klimaendringene.

For mer informasjon:

Johanne Sæther Houge, klimarådgiver i Naturvernforbundet og medlem av den norske delegasjonen, tlf. +47 924 29 744, jsh@naturvernforbundet.no

Anders Haug Larsen, rådgiver i Regnskogsfondet, tlf. +47 932 17 626, andershl@rainforest.no